Páginas

sábado, 8 de janeiro de 2011

ON TRAVELLING AND EDGAR ALLAN POE

 It's been a long time since then. I move so slowly that everything becomes long time ago. It used to be different. Some things used to be close. Some things used to be further away. And some things used to be far away. It's been a long time.

Tilburg, Holland, Sept 1981. Frans and Els. Good people. I bought "Complete Tales and Poems." And I took it with me to Lisbon. Many a night I spent inside my tent, reading these intricate but magical sentences in the flickering light of the candles. More often than not, I enjoyed a bottle of Port while reading. Not Amontillado. Not sherry. Port. I played along with the dark of the Lisbon nights. It was magic.

Men det er lenge siden nå. Dette fant sted på den tiden jeg kunne bestemme over min egen skjebne. Til langt på natt kunne jeg ligge under Portugals varme himmel og lese EAP i det flakkende mørket. Jeg kunne stå opp når jeg ville. Jeg kunne slå av en prat med den milde og varmhjertede Jørg. Han smilte alltid med de ødelagte tennene. Og snakket såvidt engelsk, men da med en fryktelig tysk aksent. Det gjorde ikke noe. Han sydde fast de løse knappene på militærjakken min. Og ventet på reisepenger fra Tyskland. Jeg kunne gå opp til Bobs telt. Brekke av hvitt brød med fingrene og legge et tykt lag med nyskåret løk mellom de to halvdelene. Og knas-spise så tunga sved, tårene spratt og latteren runget. A ville kanskje komme innom den dagen, men det er lenge siden nå, og kanskje kom hun ikke, men hun var der likevel, og nede på kafeen plukket jeg mesterverket "A Confederacy of Dunces" på ren intusjon, direkte ut av bokstativet. Det er den boka jeg har lest flest ganger. På norsk fikk den tittelen "Tåpenes sammensvergelse". Synd at magefølelsen ikke virket like godt på andre områder! Jeg elsker friheten. Og oppsøker slaveriet.

What kind of person would seek what he hates to get rid of what he loves? Many. Too many. Freedom is a difficult concept to handle. Too heavy, too much, for most people. Too much for me. So I dig a hole. And defend it with only a tiny fraction of my life.

But the raven sits there. Watching me with coal-black eyes.

It has stopped blinking.

(Arctic Fox Jan 2011)



Sem comentários:

Enviar um comentário